Har det jammen ikke skjedd mye her :p Først hadde jeg jo vondt i beinet, så opererte jeg beinet og nå har Juta hatt ett kutt i poten, og alt dette har gjort at det har blitt lite trening. Nå juger jeg litt, vi har trent vi, men litt i smug. Jeg har jo hatt en skikkelig knekk i forhold til selvtillit og har på en måte ikke noe særlig med svar på hvorfor jeg gjør som jeg gjør. Det har gjort sitt til at jeg ikke blogget. Ting jeg gjør med Juta går på rent “instinkt” på en måte.

I går var vi på trening og jeg har fått bekreftet at jeg gjør ting riktig! Det koker skikkelig i hodet på Juta, men skitt au, det roer vi ned etter hvert. Vi startet dagen med fellessitt og fellesdekk. Dette har vi aldri gjort, århundrets kjedligste øvelser og vi har “glemt” å trene på det. Juta min satt nydelig hun, til tross for enkelte forstyrrelser, som løpekompis på den ene siden, stolpe på den andre siden, biler som kjørte ganske så tett forbi oss. Trang garasje og Juta er ikke helt ferdig med å være skeptisk til rullende ting. Hun satt hun, prinsessa mi. Hun satt jo selvfølgelig ikke i 2 hele minutter uten litt ros, hjelp og meg på kort kort avstand. Fellesdekk var nok litt vanskeligere for henne. Der reiste hun seg ofte og klarte ikke helt å finne ro. Er jo slettes ikke rart, vi har jo ikke trent på dette.

Jeg har en mani på fvf, og er strålende fornøyd med kontakt jeg. Om den kommer fra høyre side er ikke så farlig *ler* Altså, hun går på venstre side med rompa og hodet sånn ca på høyre lår. Ploger?? Næsj! Er jo schæfer jo, de skal gå slik de, det har jeg sett på film for tenk. Ett lite problem er det jo, og det er at det veldig tungvind å snuble over schæfer hele tiden, så vi må nok rette litt på det. Så hun har foran seg mange dager med kuvendinger og venstrevendinger. Vi får prøve å gjøre det morsomt og ikke kjedlig. Juta har litt egne meninger om når hun er ferdig, blir lett sliten i hodet sitt.

Så så vi på apporten for å se om jeg var på rett vei med denne. Det var jeg, og det ble noen diskusjoner i kjelleren der :p, sånn blir det når man trener litt forskjellig. Heldigvis har jeg Kristin der, som kan forklare hvorfor vi gjør det slik. Med Juta kan jeg ikke bare stappe apporten inn i kjeften og be henne holde fast, da dør hun litt og spytter fort. Slikt blir jeg frustrert av og det hele ender med at jeg må gi meg, før hunden sitter klistret i veggen, og slik trening driver jeg slettes ikke med. Vi er på rett vei der å vi :)

Siste økten, ble det trening på hopp, aldri gjor før det heller :p Flinkeste *ler* Her så vi veldig tydelig at hun slettes ikke var bevist på at hun har bakbein… Så bakpartskontroll there is, ja på samme måte som kuvendinger og vendinger på stedet.

Stå under marsj via shaping, ble det i hvert fall diskusjoner av *ler* Det hadde aldri den tradisjonelle damen sett før og hun var ekstremt nysgjerrig på dette. Dere skulle sett henne når jeg endte med å løpe baklengs (au i kneet) og bikkja bråstoppet med det breie brystet sitt etter 5 minutter. Hun synes det var merklig at jeg ikke satte på stå først som sist, men vi vil ha perfekt moment før det vi. Så nå skal vi på gress og grus før jeg setter på komando her. Ved siden av dette og bakpartstrening skal vi trene på sitt og dekk under marsj.

Så nå har jeg alle grunnferdighetene på plass. Føler vi er på rett vei her.

Jeg har også tatt en avgjørelse i forhold til ferdselsprøven hennes. Den blir tatt ett annet sted enn nede i Askim. Hun koker helt bort der nede og faller tilbake til “gamle” synder. Det orker jeg rett og slett ikke. Jeg skal prøve å trene litt der, men jeg blir mektig irritert når jeg ikke får det til. Og jeg sliter jo litt med prestasjonsangst, og når hun da ikke virker der nede med minst 20 tilskuere setter meg litt ut kan dere si.

Nå må jeg forte meg å kjøre barna til skolen og så gå tur med Tone og tantungene mine!