Ja, masse har skjedd her (blandt annet at siden min oppdaterte seg selv sånn brått). Det har også dukket opp ett nytt familiemedlem her i huset. Liten schæfervalp og nei, det ble ikke en grå en, det ble en “pen” en. De grå er også pene, men dette er vel av showvarianten. Jeg håper jo i det lengste at det er en dualpurpose hund. Moren er en hund som har gått elite i noen år og har Nlch. Nå er jo ikke tittelen så viktig, viktig for meg er hvordan hun utfører stevnene sine. Flippa har vist seg for meg som en glad og aktiv tispe som har masse arbeidsvilje. Hun har i tillegg evnen til å roe seg kjapt ned. Så jeg har sagt i minst ett år, at Flippa ligger som en god nr to etter Aylar. Nå ble det jo aldri noen Aylar valper, så jeg hadde vel egentlig lagt alt på hylla. Så dukker oppdretter Anne opp på ett stevne og kan fortelle meg at hun har valper hjemme hun. Er ikke det litt dårlig gjort da? Mulig det var desperasjon, mulig det var noe annet, men jeg bestemte meg vel rimelig kjapt for at jeg ønsket meg hund etter Flippa. Så hjem å diskutere med gubben. Jeg hadde ringt han og fortalt han at jeg ønsket å snakke med han om dette. I det jeg kommer inn døren blir jeg overfalt at unger som lurer på når valpen kommer *himle* Så mye for diskusjon…

Så siden de hadde bestemt meg, og jeg ikke var så innmari vansklig å bestemme over, så ble det til at jeg sendte en melding til oppdretter Anne og lurte på om det var en valp ledig til meg. Det var det :D Så da var det bare å vente i fire uker. Jeg var å hilste på dem og tittet på dem når de var 5 uker, og de alle tiltalte meg veldig hele tiden. Så det var litt vanskelig å si at den likte jeg. Jeg er jo ikke så opptatt av utseende, jeg vil jo ha en arbeidshund jeg denne gangen. Så jeg falt egentlig litt for den i midten, han viste seg, i hvert fall når jeg så han, som den som var mest frimodig, tøffest og raskest ute med ting og tang. Ja, forresten, tispa var utelukket. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg liker å si at det var fordi den var langhåret *flir* Hun var liksom ikke med på valpelisten i det hele tatt for meg. Ja tilbake til gutta. De to andre var liksom litt smånøytrale for meg. En var kjempestor og så ut som ett eller annet hårete lite noe vi har i bur *ler* Han er var supersøt, men var litt stor og jeg lar meg skremme av store hunder som jeg skal ha til å jobbe med. Nå valgte jeg jo hannhund, og derfor vil jeg være ekstra obs på han ikke er av de største. Den minste bare sov alle gangene jeg var der. Han utmerket seg ikke i det hele tatt, og jeg var litt i tvil. Så når Oppdretter Anne, hadde bestemt meg for å ta den lille, måtte jeg jo bare se litt ekstra på han da. Han var en trivelig liten kar, han var ikke for frempå og ikke for tilbake trukket. Han lekte fint og var den som tok mest kontakt med meg for å leke. Jeg vil jo ha hunder som liker å leke med meg, det er litt alfa omega det. De skal leke med meg, og ikke bare være opptatt av gjenstander og lek. Den største hadde litt for mye temperament for meg, og jeg valgte han bort både pga det og fordi han var litt i sin egen verden. Ja den mellomste var av de mindre pene og siden jeg hadde vært dum og sagt at jeg godt kunen stille ut, fikk jeg utlevert den peneste i kullet *ler*. Jeg var fornøyd med valget de tok for meg :D Lille Asti har inntatt hjemmet og er mors lille gull.

De første dagene var han dritkjedlig, han bare sov og var litt fraværende. Jeg kjente at antiklimaks kom å tok meg… og jeg hadde mest lyst til å levere han tilbake. Antiklimaks fordi jeg hadde ventet i nesten 3 år på dette. Altså en valp i huset, en jeg kunne jobbe med og en jeg slapp å slite med. Jeg hadde laget meg all slags forventninger og så får jeg bare en kladd som ikke er morsom i det hele tatt. Jeg vet jo at de sover masse i starten og ikke er noe morsomme, men det ble likevel litt i overkant kjedelig *ler* Nå begynner han bli noe annet enn en klump med fleecepels. Han begynner å bli mors lille skjønne gutt.

Vi har så vidt begynt å trene litt. Litt innkalling og han kan løpe kjempefort han

Og så har vi jobbet litt med kontakt, men det har vi ikke noen bilder av, for det startet vi med i dag. Vi rygger og han skal se på meg. Han har verdens fineste øyne! Lyse og schtøgge i forhold til standard, men han har de nydeligste øyne når han ser på meg *smelt*

Juta min har tatt utrolig godt i mot han. De to første dagene var litt æsj, men hun har godtatt han uten å være ufin eller slem med han. Hun har vært kjempeflink rett og slett

I går reiste vi ned til Askim og oppdretter av Juta, for å vise frem det lille vidunderet. Der var det jammen meg første runde i cuppen mellom schæferhundklubben Oslo og Schæferhundklubben indre Østfold. SchæferKristin (kjenner mange Kristin nå, så jeg må dele ut litt kallenavn) bestemte meg for å starte i nybegynner klassen, hvilket vi brått gjorde. Jeg har jo slettes ikke sett på det programmet og jeg har da slettes ikke trent på de øvelsene, men inn i ringen med oss og det gikk forholdsvis bra. Jeg fant jo ut ett par tre ting jeg må øve på, gjennomgående for det er avsluttinger :p Så det har vi begynt med i dag, for ved neste cup skal jeg IKKE ha noen nuller!!

En kjapp liten oppdatering siden jul :p Kanskje, men bare kanskje skal jeg bli flinkere til å blogge litt