En hel dag

har jeg brukt på å fikse siden min. Jeg har ikke orket å oppdatere her på lenge, for jeg trener jo ikke lenger hund. Etter å ha lest Stine Høklie sin blogg, så ble jeg riktig så inspirert. Jeg er jo flink til å surre rundt i hodet mitt og har jo en del på hjertet. Kanskje ikke så mye fornuftig, men litt har jeg da.

Planen i dag var å ta litt bilder av det jeg har drevet med, men dagen har liksom gått bort i å lete etter wordpress-temaer *himle* Når jeg omsider hadde funnet det, så bestemte jeg meg for at det var jo slettes ikke bra nok, og skulle fikse noe i ftp, og jeg ble rett og slett grusomt irritert når alt havnet en eller annen fordømt opplatsningskø. Himmel!! Jeg skjønte slettes ikke hva jeg hadde gjort galt. Etter halvannen time så fant jeg ut at faktisk bare trengte å klikke på «play». Er det mulig!?! Nå har jeg blitt enig med meg selv og beholder dette temaet, jeg skal bare fikse litt. Liker ikke helt den røde menyen. Liker ikke de innmari store bokstavene heller når jeg tenker meg om. Nå skal jeg skrive litt her først, så skal vi fikse det etterpå. Nei, da skal jeg se på Victoria Stillwell og SÅ fikse resten.

På turen i dag gikk jeg jo rundt å lot hjernen gå for seg selv. Da begynte jeg å lure på om hunder også har alderskriser. Asti må jo ha en nå. Han er ufattelig barnslig og fjollete. Hopper og spretter, brummer og boffer og biter meg i armen og beina. Hva i heite er dette da? 2 års krisen? Får han kjeft, så svarer han meg ved å boffe og hoppe mot meg på Astivis. Sånn:

mm han er så himla søt den hunden. Tror bare ikke andre synes det når hund 2 også har en eller annen krise, 4,5 års krisen? Hun er suuuur og skal ikke ha leking i tide og utide. Det er stort alltid i utide, bortsett fra når hun vil leke, og da skal det lekes på hennes vis. Så om vi nå skal menneskliggjøre disse hundene vil jeg tro at Asti rett og slett er redd for å bli voksen! Uta min er bare en bitter «gammel» dame som har hatt to kull, uten samme far og er enslig mor uten noe kjærlighet. Da skal heller ikke andre ha det! I hvert fall ikke Asti!

Mens vi snakker om sure damer. I disse førjulsdager, så er jeg av en eller annen grunn riktig så trivelig i butikker. Prater med de fleste og har nok klart å bli den rare dama på Vinderen som prater med alle :p Skitt au, koser meg gjør jeg. I dag, blid og fornøyd, noe forbanna på isen og lurte litt på hvordan jeg skulle håndtere to poser, en sekk, to schäfere opp en lang bakke som var veldig sparsommelig strødd (sandkrise?). En dame kommer bak meg og jeg spør pent om det er ok om jeg lar bikkjene gå løse opp. Hun snur seg og skjeller meg ut :o Jeg ble helt paff jeg! Jeg har fortsatt trua på høflighet, men jeg er litt skeptisk om vestlendinger helt forstår når vi østlendinger er høflige. Noen tips der?

Vi lar da ikke slike sure damer ødelegge dagen og gleder oss over mitt nye artig verktøy:

På mandag skal vi pynte pepperkakehus og håper jeg husker å ta bilder så dere ser hvor flott det blir :p

I morgen er det julegrøt på hundehytta og vi gleder oss stort!