Uta kom til meg på ren slump for to år siden. Jeg hadde nettopp latt Zizco slippe og var på NKK utstilling, da min kjære og gode venn Espen brått dukket opp og kunne fortelle meg at han hadde to flotte schäfertisper med seg og lurte på om jeg ville hilse på. Klart jeg ville! Han kunne fortelle meg på veien over at den ene tispa egentlig bare var på besøk og at han ventet på en valp nå. Jeg hilser på den litt, men oh så søte tispa, og hun klatrer rett i hjertet på meg, og brått hadde jeg hund og bånd i hånden og en hund på for. Alt i løpet av 10 minutter *ler*
Uta er fortsatt veldig nær hjertet mitt og er vel nærmeste jeg kommer til kjemi med en hund :) Hun er så søt og arbeidsvillig som man få blitt. Litt vel mye stress og mas i seg, men skitt au. Hun vil og vil og vil litt til. Hun skulle så gjerne gå helt inn under huden på deg om hun kan få lov til det. Hun var rimelig «ille» det første året og det var nokså slitsomt å ha henne, men samtidig var hun helt skjønn. Så kom Artimann og alt ble litt for mye for meg.. jeg ble syk og svak i kroppen, fysikken sviktet og psyken likeså. Aner ikke helt hva som skjedde jeg men det var ikke noe morsomt å være meg i det hele tatt. Asti var ekstremt slitsomt og jeg var var rimelig lei alt sammen. Så jeg måtte få Uta gjennom ferdselsprøven på ett vis og greide det da, takket være en hyggelig dommer som synes Uta var søt og snill og bare litt miljøberørt (hun synes ting med hjul på er teit!) besto vi testen og Uta ble BH Welincha’s Uta :D. Jeg taklet ikke mer «press» og det ble alt for mye for meg, så Uta måtte flytte ned til Belgen igjen :( Jeg hadde vel bestemt meg for at Uta skulle få komme tilbake om Asti roet seg og kroppen min ble litt bedre. Så kommer Fru Belgen og spør meg vakkert om jeg kan ta brukshundprøven på henne… Jeg er ikke så god på dette med ordet «nei» så det kom ett ja, men problemet var. 6 uker igjen til start, to av dem måtte hun stå hjemme med valpene sine, to av dem var jeg på ferie og så kunne jeg hente henne hjem igjen. Nå er hun på plass og det er helt rett, var rett med en gang det. Jeg lovet meg selv å se det an, men hun var veldig vanskelig å se an *elsk* Så hun blir hos meg! Bruksprøven greide vi og lille frøken har det hun trenger for å være en fin avlstispe.
Hun har alt rukket å ha to kull, og alle valpene viser seg å være flotte og trygge hunder. Det er nok mer i det siste kullet enn i det første, men de har fått det beste fra Uta og det er den beste biten, hun avler flotte hunder :D
Siste kommentarer