Somollis Zizco

Rareste Border Collien min døde 05.08.09, etter at gemyttet hans forverret seg og han bet etter min datter.

Dette er en hund det lå store forventninger til. Han fikk dog ned mine forventninger ned noen hakk, når han viste sitt egentlige jeg. Det ligger utrolig mye i han, men det skorter nok på meg som hundefører. Han er ikke så lett å bli klok på. Tåler han en trøkk, eller skal jeg behandle han varsomt? Ja, se det kommer helt ann på dagsformen hans det. Jeg har etter to og et halvt år lært meg å se det før vi går ut og det er dager der jeg må innse at i dag kan jeg bare droppe trening, siden han da er i ett sart humør og ikke tåler så mye av meg. Jeg har jo nokså mye temperament og har bommet en hel del opp igjennom disse to årene. Nå derimot, har jeg klart å se det litt bedre og vi er på vei til å bli ett riktig team, så lenge jeg jobber sammen med han og ikke mot han på slike tunge dager. Da er det bedre å la trening ligge og heller more oss litt.

Etter mye latter, glede, tårer og sinne, har vi omsider kommet oss til Elite.

Det har vært dager hvor jeg har lurt på om det er verdt å leve med denne hunden og det gikk så langt at jeg endte opp hos Terje Østlie for å teste han. Snakk om gutt som har lurt oss trill rundt! Testen endte med at gutten er sterk, har en god avreaksjon, men er dessverre skuddredd. Østlie mente videre at Zizco ikke er sosial, der tar han grundig feil. Han er kanskje ikke så sosial at han hilser overstrømmende på folk han ikke kjenner og som ikke tar kontakt. Hvilket jeg finner meget behagelig.

Ulvebo’s Faro

Min kjæreste Faro, du vil bli savnet og det kommer til å bli tomt her uten deg. Til tross for at du lå mye stille den siste tiden, din tilstede værelse var likevel tydelig. Du klarte å være veldig i veien når det var mattid :) Håper du har hatt en fin tid med oss og at du har det bedre nå.

Min store øyensten, en litt overdimensjonert schäfergutt, med tilsvarende stor hjerte. En ting er sikkert, jeg ville aldri vært han foruten. Han er grunnen til at min hundeinteresse tok av og at jeg har nå ervervet meg en del kunnskap om atferd og helse.

Han ble opprinnelig kjøpt inn for at jeg skulle bruke han i lydighet. Jeg trodde jeg hadde funnet meg kennelen over alle kenneler, og var helt overbevist om at jeg hadde skutt gullfuglen. Jeg fikk plukket ut en valp fra et kull som skulle være fra gode brukslinjer, samtidig som de skulle være pene. Det tok likevel ikke lange tiden før jeg skjønte at jeg hadde kjøpt katta i sekken. Jeg hadde kjøpt en ikea schäfer, og de som har slike vet at de sover mye. De trives utmerket i sola, og koser seg som mest når de får ligge i sofaen på rygg. Når han var våken snublet han rundt i sine egne ben og det var ikke mye hund å jobbe med. Han hadde mer enn nok med å holde alle fire beina under kontroll. Så jeg ga han enda litt mer tid, før jeg erkjente at her var det noe galt. Det var det, veldig galt. Så resten av året hans løp jeg fra veterinær til veterinær. Jeg endte til slutt opp på Jeløya Dyreklinikk og der ble det tatt røngten, MR og kontrastrøngten, samt HD bilder… Dyrt? Ja veldig! Utfallet av alt dette var som en katastrofe for meg, jeg hadde nå vært forberedt, men det var hardt å høre. Hardt å se to veterinærer bak glassvegger kaster seg over bøker, mumler, leser, ser på pc, leser litt til, titter ut på meg, ser på pc, ut å se på hunden… osv, man skjønner relativt fort at her er det noe alvorlig galt. Faro har forkalkninger inne i ryggmargen og HD grad C med forkalkninger. HD kan jeg leve med, værre med ryggen.

På grunn av store smerter i ryggen utviklet han frykt for andre hunder. Han var ikke av den typen schäfer de fleste forbinder, men han var av den testende typen. Så lenge han fikk være i fred, var alt helt greit. Ingen utfall og ikke noe brøling. Han kunne passere andre hunder på nært hold. Det var alikevel ikke til å unngå at jeg fikk utviklet radar, zoomlinse og oksenakke. For jeg var livredd for å gå på tur med han. Så det igjen førte jo til at jeg faktisk fikk en brøleape. Heldigvis var jeg kjapt nok ute til å få hjelp, jeg vil ikke ha slik schäfer og jeg vil kose meg på tur. Så inn i bildet ble Runar Næss dratt og han gjorde en ting; ga meg et hardt spark bak og tre ord; “stol på han!” Ja, når store menn som har sovet med ulv sier slik, så må man prøve. Dag en, møter fiende nr 1, slipper bånd og løper å gjemmer meg… Faro kom fort etter, og alt løste seg veldig fredlig. Siden har det gått riktig vei og Faro er tilbake til den hunden som hater nærkontakt, men takler fint at det er andre hunder i verden, så lenge de lar han være i fred.

Etter å ha fått dommen på Jeløya, ble det kjapt bestemt av meg at jeg skulle ha en hund til. Tre mnd etter kom Z i hus, og livet ble aldri det samme.